Kan FaceTime erstatte møtet mellom mennesker?
Min erfaring tilsier at det ikke lar seg gjøre!
I går hadde jeg møte med en av mine unge idrettsutøvere.
Møtet ble en påminnelse om hvor viktig det er å treffes ansikt til ansikt.
Det spares mye tid ved å ha kontakt over telefonen eller på FaceTime, men vi mister det mellommenneskelige samspillet.
En dialog mellom coach og utøver har selvfølgelig et faglig innhold, hvor vi søker å løse utfordringer og skape utvikling.
Det faglige innholdet er fakta, verktøy og metoder.
Utviklingen oppstår når riktige verktøy og metoder til utfordringene tas i bruk og gir endring.
For å komme frem til hva som skal utvikles, må det mer enn faktabasert kommunikasjon til.
En god samtale gir tid til refleksjon, den har elementer av pauser, stillhet og avsporinger.
I tillegg "snakker" vi med uttrykk, øyekontakt, blikk, smil, skifte i humør og entusiasme.
Jeg opplever at begge parter mister altfor mye av hva den andre uttrykker når samtalen foregår over telefonen eller internett.
Vi mennesker trenger å være i samme rom for å fullt ut forstå hva den andre sier.
Det kan være nyttig med møter over telefon med utøvere, spesielt i forbindelse med konkurranseforberedelser.
Det fungerer fordi vi for det meste skal gjennomgå fakta og at vi allerede er gjennomsnakket rundt følelsene knyttet til konkurranse.
Da skal vi ikke utvikle, men gjennomføre.
Det hender at vi av praktiske årsaker må ta noen samtaler over telefonen på grunn av situasjoner som oppstår, men det blir aldri like bra som å møtes. Det blir ikke samme roen.
Møtet mitt i går var med Andreas Amdahl. Han er kommende alpin-stjerne og jeg bidrar med å få det mentale på plass.
Vi har hatt flere møter og prates ofte på telefonen.
Det har, i en periode, allikevel vært flere samtaler over telefon enn noen av oss har vært fornøyd med, så vi satte av tid til å treffes i går.
Vårt møte i går, som ikke var tidsbestemt på forhånd, varte i 2 timer og måtte avsluttes fordi vi hadde andre avtaler. Ingen av oss ville avslutte.
Til sammenlikning varer en telefonsamtale i 15-20 minutter.
Vi skapte flere utviklingsmuligheter i dette møtet enn vi kunne ha gjort på 10 telefonsamtaler.
Det oppstår noe annet med fysisk kontakt, latter og tid.
Påminnelsen for meg er at for å få det beste ut av relasjoner mellom mennesker, trenger vi å ha tid med hverandre.
Ansikt til ansikt.
Med telefoner på lydløs og uten skjermer av noe slag.
Det danner bånd og muligheter som ikke oppstår gjennom sosiale medier eller over telefonen.
Kanskje det er derfor barna våre setter så stor pris på kveldene på hytta med peis, brettspill og kakao?